– En klipp til 200 kroner er som regel svart..
Oslo er verdens dyreste by å klippe seg i. Det synes bransjedirektør Olav Eikemo er en gla’nyhet.
Bilde: Olav Eikemo
-Norges hovedstad er dyrest i en prisundersøkelse som favner 71 verdensbyer. Oslo er verdens dyreste by å klippe seg i. Er du kvinne betaler du i snitt 813 kroner, menn betaler 665 kroner.
-Hva tenker du om det?
-Jeg tenker det er et sunnhetstegn for bransjen. Norske frisører har en fire års utdannelse og er en faglært yrkesgruppe som holder et høyt nivå. Heldigvis er ikke frisørene lenger en lavlønnsgruppe. Det er både arbeidstagerne og vi på arbeidsgiversiden glad for.
-Hva tjener de?
–I snitt har de en årslønn på nesten 400 000 kroner.
-Men uansett; må det koste skjorta å få orden på håret?
-Anstendig lønn er én faktor. Den andre er at frisørene har gode lokaler som både kunder og ansatte trives i. Det er kostbare krav til ventilasjon og utforming.Det igjen betyr at husleien er høy, og høyere i Oslo enn andre steder. Så er det jo også sånn at frisørene klipper hvitt, ikke sort. Skatter og avgifter skal betales.
-Men timeprisen blir vel uansett høy?
-Nei, den blir pluss minus 1000 kroner timen, som altså skal dekke lønn, husleie, skatt og moms.
-Noen sier de kan klippe seg for 200 kroner, er det for godt til å være sant?
-Ja det er det! Som regel.
-Fordi?
-De som tilbyr så lave priser ofte unndrar seg skatt og avgifter. De klipper svart. Som forbruker bør alle varselklokker ringe. På kort sikt, kan det kanskje virke forlokkende, men det undergraver det som kjennetegner en velferdsstat. Jeg er stolt av og glad for alle våre bedrifter som står imot presset. I Sverige har man et større omfang av svart arbeid enn i Norge, og det er vanskelig å snu utviklingen. Så det er gode grunner til å holde på den norske modellen.
-Snakker du om de som klipper på Grønland og Tøyen..?
-Ja, blant annet,men ikke bare. Og det er faktabasert. Vi må også huske på at de store kjedene, og de andre seriøse , er de som tar inn lærlinger. 2000 ungdommer er årlig utplassert i seriøse bedrifter. Få eller ingen av dem som tilbyr klipp til 200 kroner tar imot lærlinger.
–Får dere mange klager over prisnivået?
–Nei, de fleste har et forhold til frisøren som de har til fastlegen: De er lojale, bytter sjeldent og er fornøyd. Det vet hva de får. Det er få som bruker innfallsmetoden eller shopper rundt for å få tak i den absolutt billigste.
-Er det en luksus eller nødvendighet å gå til frisøren?
–Begge deler. De fleste går til frisøren noen få ganger i året, og gjør det som er nødvendig. Andre farger, styler og gjør alt det som er dyrest og mest trendy. Da blir prisen deretter.
-For en familie med lav inntekt er det dyrt med hårklipp hvis hver og én skal betale tusen kroner flere ganger i året?
-Ja, men frisørene kan ikke alene ta ansvar for alle skjevheter og ulikheter i samfunnet. Det er en annen debatt. Kostnadsnivået er høyt i Norge på de fleste varer og tjenester. En kaffe koster gjerne 42 kroner, en øl 99….
-Du har ikke selv så mye hår. Slipper du billig unna?
-Jeg har lite hår fordi jeg klipper meg ofte. Og jeg har hatt samme frisør i 12 år. Jeg går til henne ti-tolv ganger pr. år, og betaler 830 kroner,inklusiv mva for en ebhandling som er stipulert til å ta 45 minutter. Det synes jeg ikke er noe å si på!
Kilde: OsloBy.no (Aftenposten).